Jeg er bare 160 høy, så det er ikke så ofte jeg treffer voksne mennesker som er mindre enn meg. I dag er et unntak i så måte, for den iranske menneskerettsforkjemperen og nobelprisvinneren Shirin Ebadi er liten av vekst.

Likevel er hun et sjeldent stort og modig menneske.
I morges kom hun til Norges FN-delegasjon i New York for å fortelle om hvordan hun ser på menneskerettssituasjonen i hjemlandet. Hun var bekymret for at det internasjonale samfunnet utelukkende skulle være opptatt av Iran og atomvåpen, og miste fokuset på folkets situasjon. Og hun fortalte om et land som henretter politiske fanger uten at familiene får tatt farvel, og uten at de vet hvor likene blir av.
Hun fortalte om kvinners situasjon, der kvinners liv er verdt halvparten av en manns. Hvis en mann og en kvinne blir påkjørt på gata, så vil kvinnen bare få halvparten av mannens erstatning. Kvinners vitneutsagn i retten betyr halvparten så mye som en manns. Denne utviklingen har skjedd etter revolusjonen i Iran – i et land kvinnene hadde stemmerett før Sveits. Det mener Shirin Ebadi også er grunnen til at så mange av menneskerettsforkjemperne i Iran er kvinner.
Selv er hun altså en av dem, og har betalt en høy personlig pris for det. Hun kan ikke reise hjem til Iran, og familien hennes får ikke reise ut. Alle eiendelene hennes i Iran er beslaglagt av staten, og hun frykter for liv og helse til en kvinnelig menneskerettsforkjemper som er i sultestreik.
Årsaken til at Shirin Ebadi er i New York nå, er at FN snart skal vedta en resolusjon om Iran. Budskapet til Ebadi er at vi ikke må glemme situasjonen til folket i Iran, og at resolusjonen om Iran vil være et viktig budskap til iranerne (som til tross for sensuren følger med på hva som skjer på internett) om at de ikke er glemt og at det internasjonale samfunnet bryr seg om det.
Hun fortjener vår støtte.