I går holdt justisminster Knut Storberget sin redegjørelse i Stortinget om de alvorlige påstandene som er kommet frem gjennom TV2s reportasjer om sikkerhetstiltak knyttet til den amerikanske ambassaden.

Det er viktig for debatten og demokratiet at man i slike saker har full åpenhet.
Dette henger godt sammen med den åpenhetslinja regjeringen har valgt.

Det har etter Arbeiderpartiets syn vært helt avgjørende at alle fakta innhentes og at det så raskt har kommet en slik redegjørelse til Stortinget.
Det er også betryggende og nødvendig at Riksadvokaten har igangsatt etterforskning for å få en grundig vurdering av eventuelle straffbare forhold i saken.

De siste årene har det i Stortinget vært lagt vekt på å skape tillit, styrke kontrollen og sikre et lovmessig grunnlag for hvilke rammer norsk politi og de hemmelige tjenestene arbeider under, for å forebygge alvorlige sikkerhetstrusler og terror i Norge.
Dette gir det viktige arbeidet som utføres av de hemmelige tjenestene nødvendig tillit og legitimitet.
At amerikanske ambassader har vært trusselutsatt, og at det er nødvendig med sikkerhetstiltak, er ikke en ny situasjon. Dette er en utvikling vi dessverre har sett siden terroranslagene mot USAs ambassader i Dar Es Salaam og Nairobi i 1998.
Etter den tid har Stortinget vært kjent med at det var nødvendig å forsterke beredskaps- og sikkerhetstiltakene overfor flere utenlandske ambassader. Dette er grunnen til at Stortinget har gitt økte bevilgninger til PST.
Det har vært kjent og erkjent av norske myndigheter at den amerikanske ambassaden har vært særlig utsatt.

Allikevel har det aldri vært tvil om at bruk av de mest inngripende etterforskningsmetoder og maktmidler for å beskytte utenlandske ambassader, er et ansvar for norske myndigheter generelt, og rent operativ et ansvar for norsk politi og Politiets Sikkerhetstjeneste.

Vi har forståelse for at amerikanske myndigheter har behov for å beskytte sine interesser og sin ambassade. Men i Norge er det norsk lov som gjelder, også for denne type virksomhet. Det må ikke foregå ulovlig aktivitet eller skapes inntrykk av at andre stater kan ta seg til rette på norsk jord. Usikkerhet om disse prinsippene vil ikke styrke, men snarere svekke kampen mot terror.

Jeg er glad for at justisministeren i sin redegjørelse så tydelig legger vekt på at det ikke har skjedd noe ulovlig. Likevel er det grunn til å merke seg at norske politimyndigheter mener at det fra amerikansk side er opptrådt i ytterkant av det akseptable.
Jeg forutsetter at amerikanske myndigheter i sitt fortsatte arbeid med egen sikkerhet opptrer slik at det ikke igjen er grunnlag for slike uttalelser fra norsk politimyndighet.

Et avgjørende spørsmål har vært hvorvidt det fra norske myndigheter er gitt noen aksept eller samtykke til overvåkning av norske borgere. Ut fra det justisministerens sa til Stortinget, er det sannsynliggjort at politiske myndigheter verken har vært informert eller på noen måte har gitt sitt samtykke. Et annet spørsmål er om det var riktig av norsk politi ikke å informere politiske myndigheter når de selv har uttalt at deler av virksomheten var i ytterkant av det akseptable. Debatten i tiden fremover bør søke å finne avklaringer på når og på hvilken måte overordnet politisk myndighet skal bli informert i slike saker.

I likhet med justisministeren tar også jeg tydelig forbehold i forhold til resultatet av etterforskningen som Riksadvokaten har igangsatt. Skulle den vise at norsk lov er brutt blir det selvfølgelig nødvendig å komme tilbake til denne saken.

Det er bra at redegjørelsene fra alle de underliggende etater også har blitt offentliggjort. Det vil gi Stortinget og offentligheten mulighet til å vurdere denne sammensatte saken.

Redegjørelsen til Knut viser at det er relativt vide rammer for å ivareta sikkerhet knyttet til ambassader innenfor norsk lovgivning og etter folkeretten. Det er også klare rammer for hvor grensen går mot lovstridig aktivitet. Jeg mener signalet fra justisministeren og utenriksministeren om å tydeliggjøre dette overfor utenlandske ambassader, er positivt.