I dag har jeg vært på NGU-dagene i Trondheim for å snakke om bergverkspolitikk. Det er et område som har fått lite oppmerksomhet de siste tiårene, men det er heldigvis i ferd med å endre på seg. Årsaker til det er blant annet diskusjonen om hva vi skal leve av etter oljealderen, store gruveprosjekter som er i ferd med å realiseres og at det nye mineralloven endelig er på plass.

Bergverksnæringa er en framtidsnæring. Det er viktig at vi sikrer tilgang til mineraler og metaller som vi er storforbrukere av i vår hverdag. Og i distrikts-Norge og i Nord-Norge kan bergverksnæringa gi ny vekst og sårt tiltrengte arbeidsplasser. Derfor er bergverk en ønsket næring i Norge.

Fra regjeringas side ser man på bergverksnæringa som en sentral del av nordområdesatsinga, og har derfor bevilga penger til å kartlegge mineralressursene i Nord-Norge fra og med i år. Næringsministeren har dessuten satt i gang arbeidet med å utforme en ny og samordna politikk på området. Et stikkord i den sammenhengen bør være koordinert regelverk og virkemiddelbruk, herunder kapitaltilgang.

Et annet stikkord bør være forskning og utvikling. Den såkalte Geonor-rapporten som nettopp blei lagt fram er interessant lesning i så måte. Den er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet Norges Geologiske Undersøkelser, SINTEF, NORUT og NTNU, og er finansiert av Utenriksdepartementet og de nordnorske fylkeskommunene. http://www.sintef.no/upload/Materialer_kjemi/aktuelt/GeoNor%20sluttrapport-web.pdf
Rapporten peker på de store mulighetene for industriell verdiskaping basert på de geologiske ressursene i nordområdene. Rapporten viser bla at det i alle de tre nordnorske fylkene er registrert store forekomster av både malm og industrimineraler utover de stedene hvor det allerede er kommersiell drift.

Jeg registrerer også at Geonor-rapporten skisserer en rekke konkrete nye næringsmuligheter i nord, og at det anbefales at det utarbeides en strategi for forskning og utvikling slik at mineralske ressurser kan utvinnes på en bærekraftig måte.

Dette synes jeg er interessant, og jeg deler synet om at det er behov for strategier knytta til FoU og innovasjon. I rapporten ligger det for øvrig en rekke konkrete forslag som jeg mener bør vurderes i forbindelse med en ny nasjonal bergverkspolitikk.

Krafttilgang er naturlig nok et tema når man diskuterer nye industrielle muligheter, også i tilknytning til bergverksnæringa. Det er viktig at vi sikrer balanse mellom kraftbehov og krafttilgang. I nord planlegger Statnett og Statkraft investeringer for rundt 20 milliarder kroner i årene som kommer. Det er bra. Jeg skal ikke her dra opp den store debatten om kraftlinjer på Vestlandet, bare understreke hvor viktig det er at vi holder framdrift i utbyggingsplanene – til kostnader som nåværende og framtidige bedrifter kan bære.

Miljøkrav kommer man heller ikke utenom når man skal diskutere bergverk. Vi må være åpne og ærlige på at dette er en næring som setter spor i naturen, men det må likevel skje innenfor akseptable miljøstandarder og med lavest mulig utslipp.

I dag er det dagen etter samefolkets dag, og da kommer man heller ikke utenom å nevne forholdet mellom bergverk og urfolk. Jeg mener det er viktig å slippe nye næringer til i de samiske områdene. Den kanskje største trusselen mot samisk språk og kultur er at uten arbeidsplasser vil de samiske lokalsamfunnene avfolkes, og tradisjoner og språk forsvinner som konsekvens. Gruvedrift og mineralvirksomhet er mange steder helt ukontroversielt, som for eksempel i Austertana i min samiske hjemkommune Tana. Andre steder er det mer problematisk, fordi gruveprosjekter og mineralleiting kan havne i arealkonflikt med reindrifta i områder som er viktige for dem. Reindrifta skal ikke ha vetorett i forhold til ny bergverksvirksomhet, men det er viktig at utviklinga av bergverksnæringa skjer i dialog med og respekt for reindrifta – det er en viktig samisk næring som vi må ta vare på for framtida.

Jeg gleder meg til å se bergverksnæringa blomstre opp igjen i Norge!
Hvis du har synspunkter, så hører jeg gjerne fra deg.