Mens Norge sakte normaliseres, er veldig mange mennesker fortsatt i dyp sorg. Avisene fylles etter hvert med det som virker som trivielle nyheter og fotballstoff, samtidig som mange gråter sammen de nærmeste pårørende i begravelser og minnestunder. Midt i sorgen og fortvilelsen stunder det mot valg.

Og mange spør: Hvordan skal vi takle den brutale overgangen mellom sorg og valgkamp?

Valgkamp er noe de fleste av oss pleier å glede seg til. Under valgkampen får vi fram det beste i våre partimedlemmer og i vår partiorganisasjon. Da settes politikken vår og argumentene våre på hard, men helt nødvendig prøve. Vi høster fruktene av godt planlagte politiske utspill, det er medieoppslag, debatter, folkemøter, torgarrangement og husbesøk. I løpet av valgkampen ”konfirmeres” de som stiller som kandidater for Arbeiderpartiet. Partimedlemmene våre kjenner på samholdet og gleden ved å arbeide hardt i lag mot felles mål. Alle bidrar, enten det er å steke vafler, transport av materiell, diskutere med velgere eller skrive avisinnlegg.

Men etter 22. juli er alt blitt annerledes. Ingen ting kjennes som det bruker å være. Vi har mistet kjære venner og mange ligger fremdeles på sykehus med skader. Andre sliter med psykiske ettervirkninger. Alle kjenner vi sorg og fortvilelse. I Arbeiderpartiet er mange direkte eller indirekte berørt. Vi skal reise oss. Vi skal bli sterke sammen igjen. Men det vil ta tid.

Overgangen fra sorg til valgkamp oppleves voldsom for mange. Valgkampen som ligger foran oss må vi derfor ta som den kommer. Mange planer og ideer og politiske utspill er blitt lagt til side. Mange partilag må lage nytt valgkampmateriell. Men vi skal klare også dette. I fellesskap og med verdighet skal vi som orker møte den politiske virkeligheten igjen. Samtidig som vi tar vare på de som trenger å bruke kreftene sine på å komme seg igjen.

Den beste strategien i sorgbearbeidelsen er å ta et steg om gangen. Det samme gjelder for denne valgkampen.

Vi skal møte velgerne lyttende. Om vi ikke er så framoverlente og offensive som vi pleier, skal vi være synlig og tydelige. Vi skal snakke med folk. Vi skal snakke om politikken vår, og om hvor viktig det er at hver og en bruker stemmeretten.

Mange i våre rekker er nå slitne av sorg og fortvilelse. Men vi skal likevel klare å føre partiets arbeid videre. Som Jens Stoltenberg sa det på en minnemarkering: ”Arbeiderbevegelsen ble født i strid for helt grunnleggende demokratiske rettigheter. Våre forgjengere har stått opp når disse er truet. Nå er det vår tur.”

Vi skal møte velgerne når vi banker på dører, på stand eller på festivaler med rak rygg og hevet hode og vise at terror ikke tar knekken på oss.

På Arbeiderpartiets hjemmesider kan du lese mer om hvordan vår valgkamp vil starte:
http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Valg-2011/Valgkampaapning-loerdag